Kategorier
Visuell kunst Kultur

Intervju med Béatrice Sylvie, kunstner i residens hos PRAKSIS

Vi hadde gleden av å snakke med Béatrice Sylvie etter hennes kunstneropphold hos PRAKSIS i Oslo. Sylvie er dypt fascinert av smykkekunst og edelsteiner, og hun engasjerer seg også i de store utfordringene bransjen står overfor – som autentisering, sporbarhet, bærekraft og åpenhet. Her gir hun oss et innblikk i sin karriere og sine refleksjoner etter oppholdet.

Hei Béatrice! Kan du fortelle litt om deg selv og veien som har ført deg dit du er i dag?

Jeg har jobbet i moteverdenen i over 20 år, spesielt innen luksussegmentet, og bor i Paris. Jeg kom tidlig inn i bransjen og ble raskt oppslukt av den, mye takket være møter med kreative fagfolk og fotografer. 2000-tallet viste seg å være en svært fruktbar periode i Paris, særlig når det gjelder kreativt mangfold.

Jeg har jobbet med motehus som Christian Dior, hvor jeg fokuserte på å bygge gode relasjoner med kundene og gi dem støtte, spesielt under Fashion Week.

Rundt denne tiden oppdaget jeg også viktigheten av bærekraft og hvordan både motehusene og kundene ble stadig mer opptatt av miljøpåvirkning og transparens – temaer som bare har blitt viktigere med årene.

Du var i residens hos PRAKSIS i en måned. Kan du fortelle oss litt om oppholdet ditt og dine tanker om det?

Jeg deltok i residensprogrammet «Your pleasure, our pain», fordi jeg spesialiserer meg på smykkekunst. Jeg har gjenopptatt studiene mine ved Haute École de Joaillerie i Paris, der jeg tar en MBA (Master of Business Administration) for å få en dypere forståelse av bransjens utfordringer og verdikjeder. Målet mitt er å etablere mitt eget smykkehus.

Hos PRAKSIS var vi flere kunstnere med ulike profesjonelle bakgrunner som kom sammen for å diskutere etiske spørsmål og bransjestandarder. Disse møtene var utrolig verdifulle!1

Vi hadde også gleden av å møte Rudolf Kangwa, en steinsliper fra Lusaka i Zambia. Det var svært givende å bli kjent med noen som arbeider så nært verdikjeden i smykkekunsten og aktivt bidrar til å bevare håndverkstradisjoner. Rudolf viderefører en lokal, zambisk håndverkstradisjon, og han sliper steiner i forskjellige fasonger, der cabochon er den mest kjente. Jeg synes det er fascinerende å møte noen som jobber med så mange ulike steiner, hver med sin unike skjønnhet og farge!

Hvis du skulle trekke fram ett møte eller én hendelse fra residensen, hva ville du valgt å dele med oss?

Jeg vil gjerne fremheve Nanna Melland, en smykkekunstner basert i Oslo, som også deltok i residensen og hvis bakgrunn og personlighet gjorde stort inntrykk på meg. Nanna delte sin unike verden og personlige tilnærming til kunsten, der hennes estetikk og minimalistiske stil tydelig kommer til uttrykk i alt hun samler – fra bark til negler – som hun dekker med gull og forvandler til smykker som virkelig kan betraktes som kunstverk.

Hvilke store utfordringer mener du preger industrien for edelsteiner i dag?

Det enorme mangfoldet av edelsteiner krever stadig mer kontroll og autentisering. Det handler om å skille mellom ekte og falske steiner, kunne spore dem, kjenne deres historie, samt identifisere og sertifisere dem. Hvem har bearbeidet steinen? Hvordan har den blitt fraktet? Disse spørsmålene stilles i større grad av kundene, ettersom de blir mer bevisste på behovet for sporbarhet. Dette vil også bidra til å hindre at markedet finansierer væpnede konflikter, slik vi har sett tidligere.

En annen viktig utfordring er knyttet til syntetiske diamanter og edelsteiner, som kan forveksles med de som er «ekte» eller naturlige. Hvordan kan vi skille dem fra hverandre? Her kommer sertifisering inn i bildet igjen. Noen store motehus har begynt å lasergravere steinene for å identifisere dem ved å påføre et serienummer.

Markedet for smykker og haute joaillerie er i kraftig vekst, så disse kontrollprosessene må bli mer utbredte hvis vi vil unngå utviklingen av et parallelt marked.

Til tross for disse utfordringene, synes jeg fortsatt at det er en fascinerende industri, rik på former og farger.

Hvordan føles det å forlate Oslo?

Jeg er både glad og fascinert over å ha oppdaget denne byen og dens unike atmosfære. Møtene og den varme velkomsten jeg har fått her, vil sette varige spor i meg, sammen med de meningsfulle samtalene jeg har hatt med denne unike gruppen av kunstnere!


  1. I august 2024 var det åtte kunstnere i residens hos PRAKSIS. ↩︎